Skuffende...

Nå er martnasturen overstått.. Jeg skulle egentlig skjønt det, men det var skuffende. Mange boder for de som driver med håndarbeid, spiser pølser til de blir blå og har lyst på nye vesker. Jeg er ingen av delene, så jeg følte meg litt ensom blant eldregenerasjonen som hadde funnet veien dit. Møtte ikke noen kjente heller. Men, en positiv ting: Bra brøyting!!! Slet ikke med vogna i det hele tatt (Jon Arne trillet, men det har ikke noe å si):)

Fant ikke noe solbriller, så det blir biebrillene en stund til, i hvertfall til jeg roter meg ned på Magneten og får meg til å svi av noen kroner der, for så å oppdage en uke senere at de har satt ned prisen 50%. Skjer hvert år.. Men men, er man cursed, så er man det.
Kasper og Mathias fikk sove en time i vogna, noe som tydeligvis gjorde dem ganske godt, for nå ligger de på gulvet og leker som bare det (har allerede reist meg et par ganger for å redde et par fingre fra å bli brent på oljeovnen). Mathias har fått seg ny lekekamerat, eller han vil gjerne ha en ny lekekamerat, men får ikke lov av sin mor.. Ledningen på oljeovnen er visst veldig appetittelig. Hjelp!! Gutten har jo tenner!! Så nå er alle mann (les:meg) veldig oppmerksom på dette, og følger med med argusøyne og løper til hver gang munnen åpner seg i nærheten av ledningen. Skjønner ikke hva han ser i den, den er jo helt svart (og sikkert skitten).. Jaja, barn er litt rare, det er bra jeg ikke husker hvordan jeg selv var:P

Jon Arne peilet oljen på bilen min i dag, den var tom.. Igjen. Men nå er den full, eller sånn akkurat passe, tror jeg. "Nu vart'e greit" sa han, så jeg regner med. Opel'n min har en lei uvane at den drikker så mye olje, rett og slett gulper det i seg. Jeg kan ikke så mye om bil, så jeg får som regel noen andre til å sjekke ting for meg. Jeg kan å fylle bensin da:) Bare det er ikke værst. Men skulle gjerne ha kunnet mer, men det blir vel en gang i tiden. Jeg skal jo leve til jeg har passert 100, så det er enda 77 år igjen å lære på:P