Sprek med bomtur, irriterende mennesker og opphevet skrivesperre.

Noen dager siden sist pga skrivesperre.. Skulle ikke tro det siden jeg egentlig lider av munndiare og har bestandig masse å snakke om i tillegg til at jeg har gjort en del de siste dagene. Men, nå har det seg slik at det er ikke bestandig like lett å få det ned på papiret (eller skjermen i dette tilfellet).. Er forresten litt stolt over meg selv, for de siste dagene har vi vært ute og trillet lange turer, noe som har vært godt for både kropp og sjel.

På tirsdag hadde mamma bursdag, hipp hurra! Hun har nå kommet halvveis i førtiårene, så nå er det bare å vente på at overgangsalderen og hetetoktene kommer og tar bolig i min kjære mor (håper hun ikke tar seg nært av dette hvis hun noen gang skulle lese det..).

 Gratulere med dagen mormor!

Selve tirsdagen startet som vanlig med hopp og sprett ut av senga grunnet to små som ikke hadde tenkt å ligge lengre i senga enn de må. LEKE!!! Etter å ha tatt morgenstellet på oss alle tre fant vi ut i fellesskap (jeg må jo spørre ungene om hva de vil, lite med respons enda men men) at vi skulle ta en trilletur til HINT for å si gratulere til mamma/mormor. Oboj, som jeg angret når jeg hadde kommet halvveis! Det er lengre fra Momarka til HINT enn man skulle tro, i hvertfall når man kan synge "hompetitten hompetitten hompetitten heia" hele veien. Begynner å bli lei av all den harde "humpesnøen" overalt.. Vel, vi kom oss velberget fram og møtte en overrasket mor/mormor, som ble så glad for at vi stakk snuten innom. Ga også fra oss bursdagsgaven som jeg hadde vært snartenkt nok til å ta med i tilfelle jeg skulle få et anfall av glemskhet. Ble noe så enkelt som gavekort på Magneten/Levanger sentrum, for hva gir man en dame som har alt? Enklere å gi noe slikt, så får hun velge seg ut noe hun selv ønsker eller har behov for.
Vi tok oss tid til en kaffe i kantina, noe Kasper og Mathias syntes var kjempemorsomt. De så seg rundt med store øyne og tenkte sikkert "her vil jeg også gå på skole". Mammas smarte gutter ja! Tenker på fremtiden i goood tid:)
Etter en stund begynte vi på den lange gåturen hjem, selv om det var litt slitsomt kom vi oss velberget frem. Var frekk nok til å invitere oss selv på middag og kaffe hjemme hos mamma og pappa for pappas hjemmelagde kjøttkaker ville jeg ikke gå glipp av. Er det noe han kan, så er det å steke kjøttkaker! Kasper og Mathias fikk også smake, men de syntes gulrota var best (merkelige unger, men bra de liker grønnsaker da).
Utpå kvelden ble det kaffe, boller og sjokolademousse, nam nam. Mormor (min mormor) kom også, og det var trivelig å møte henne igjen. Guttene fikk bolle med syltetøy, noe som falt bedre i smak enn brødskiva jeg pakker på dem om dagene (fortsatt brødskive-tilvenning).
Vi skeiet ut en del den dagen og var ikke hjemme før etter 8 på kvelden. Ungene la seg i 9-tiden, to timer på overtid og jeg slappet av resten av kvelden med Frustrerte Fruer og Medium. Trodde det skulle bli vanskelig å få dem i seng, siden de hadde sovet en del dopper på dagen, samt at de sovnet i bilen, men det gikk uten problemer. Så dette kan vi gjøre flere ganger.

 Kasper måtte ha seg en liten middagsdopp.

Mathias og mormor. Mathias er opptatt med å se på tv..

På onsdag var det knallfint vær med sol, blå himmel, enda mer snø (nå er jeg lei av at det skal labbe ned med snø), bortgjemt bil og hele pakka. Våknet til snøvær og overskyet men det klarnet opp utover morgenen. Faren til ungene kom en tur mens jeg var på jobb og skrev under kontrakten med den nye sjefen vår og bestilte klær og nytt navneskilt (det gamle er gone gone missing). Nå er det ikke lenge til jeg begynner på igjen, hjelp! Fikk også handlet litt og kjøpte en ny bok til Kasper og Mathias, plastikkbok som de kan spise og sikle så mye de vil på og to leketannbørster, for nå skal vi lære oss å pusse tennene! Tannbørstene var litt mer interessante enn boka.
Litt senere utpå dagen benyttet vi oss av finværet og trillet en ny langtur, men ikke så lang som på tirsdag. Nok en gang trillet jeg lykkelig og fornøyd NED fra Momarka, og nok en gang til trillet jeg frustrert OPP Momarka. Den bakken jeg må opp for å komme meg hjem kommer til å ta livet av meg en dag. Det blir tyngre og tyngre for hver dag, og jeg blir aldri i noe bedre form eller sterkere. Tror sånne ting bare fungerer på andre jeg.
Ellers så gjorde vi ikke noe spesielt den dagen. Bare det vanlige som å leke og kose oss før det ble nattelallen på gutta boys. Til min store fortvilelse har de sluttet å sende Vampire Diaries nå så onsdagskvelden var ikke helt den samme.

 

Hvor er bilen? Der er'n!

 
 

Se hvor det lavet ned, dette er på morgenen.

I dag (torsdag) hadde jeg mange planer: Sett inn annonser om dagmamma i avisene og hente en pakke på Rimi. Maren sendte en melding om kaffedrikking på Magneten, og det passet jo fint siden jeg skulle til sentrum og hun bor i sentrum, for da kunne vi gå til Magneten sammen.

Jeg la ut på min store ferd med to unger i vogna med godt mot. Gikk innom Levanger-Avisa og jajaja annonse skulle jeg få, ingen problem. Den hyggelige damen i resepsjonen hjalp meg med oppsettet på teksten, for så å robbe meg for penger og lure meg til å den en dag ekstra. Gått salgskurs lady? Ja, tror nok det. Jeg lettlurt? Sannsynligvis. Jaja, gjorde meg ferdig der og trasket videre. Det skal sies at jeg slet litt med å krysse veiene siden brøyterne ikke tenker på at det fortsatt finnes folk som bruker føttene som fremkomstmiddel. Men, med pågangsmot og store muskler fikk jeg besteget de mange og store hinderene jeg møtte på min vei. Damen på Rimi var veldig snill og ga meg pakken min, men jeg mistet litt sansen for henne når jeg måtte skrive under på en slags mini-mini-skjerm med juksepenn. Totalt ubrukelige greier. Navnet mitt, mitt fine fine navn ble forvandlet til en krusedull som kan forveksles (hvis du har fantasi nok) med en halshugged høne som løper gal rundt.

Etter å ha dyttet pakken (med makt) under vogna, labbet jeg videre mot Trønder-Avisa. Fant omsider "rampen" så jeg kunne ta med meg vogna inn døra, for så å oppdage at jeg (vogna) fikk akkurat plass på den trilletingen. Jeg siktet og puffet og var godt igang med å nærme meg døren og så PANG! En postkasse, midt på veggen i kalesje-høyde. Hvem tenker på å henge en postkasse akkurat der? Irritert (og redd for at noen skulle bli sint for at jeg kanskje bulket postkassa) kom jeg meg videre og kunne stolt se at jeg var fremme. De automatiske skyvedørene skled så fint opp, og vips, en gang med noen dører? Der var det en dør med skilt på, den døra skal jeg inn. Typisk så var dette en dør som det ikke egner seg å ta en tvillingvogn gjennom med mindre man er to personer; en til å trille og en til å holde døra. Har ikke brent meg på dette før med å bli sittende fast.. Neida.. Parkerte vogna og sa "mamma kjæm snart tebake", rykket til i døra og ingen reaksjon. Å nei! Les på skilt på dør: Ekspedisjonen er stengt tirsdag og torsdag. Og hvilken dag er det i dag? TORSDAG! Såå typisk når jeg for en gangs skyld beveger meg så langt med et mål, så er det stengt.
Måtte gå derifra med uforutrettet sak og hengende hode. Etter 50 meter så jeg et grått hode foran meg, i snegletempo. Det var ikke en snegle, men en dame. Hun var ikke dårlig til beins, men gikk sakte, midt i veien. Og der kommer jeg, hun som bestandig får høre at hun løper (for noe tull), lettere irritert pga bomturen og hompetitten-veien, og så må jeg senke tempoet til museskritt pga et fartshemmende objekt midt i veien. I mange meter sneglet jeg meg framover før vi omsider kom til et overgangsfelt. Da skjøt jeg fart og spurtet forbi damen så hun skvatt (jeg tenkte ikke på at hun kanskje hadde dårlig hørsel). Men det hadde jeg ikke tid til å konsentrere meg om, jeg hadde jo fortsatt stuff to do: Maren.

Møtte Maren utom døren hennes, men måtte vente litt da fruen fant ut at det var visst strømpebuksevær i dag. Ikke meg imot, godt med en pustepause (det skal sies at mens jeg ventet, kom "snegla" sneglende og låste opp en bil, satte seg inn og kjørte avgårde i en fart, altså ganske så bra fart vil nå jeg si). Vi gikk til Magneten og snakket om ting og tang som bare jeg og Maren kan. Velger å ikke nevne det her, da det ikke egner seg på trykk. Plutselig var vi fremme, kom oss inn, kledde av ungene og satte dem opp i vogna så de fikk se seg litt rundt. Det syns de er like morsomt hver gang. Drakk kaffe og spiste vaffel og snakket om løst og fast, for det meste ungene. Begge fikk en tur opp i fanget til Maren, noe som var veldig populært, for hun har ting mamma ikke har. Store smykker og masse armbånd. Skuffelsen kunne leses i ansiktene deres når de skjønte at disse tingene ikke var leketøy. Maren gikk seg en tur og mens hun var borte og Mathias satt i fanget mitt fikk Kasper besøk av en eldre mann. Gutten satt i vogna og lekte med leken sin, og så kommer denne fremmede mannen og begynner å dikke-dikke. Snakk om å være uhøflig! Lenge siden jeg har opplevd at fremmede har gjort slikt, men da ungene var små og lå i bagvogna si skjedde det nesten hver dag. Ukjente mennesker kom for å se oppi vogna og puttet de skitne hendene sine oppi ansiktene til ungene. Jeg blir så irritert når folk som jeg aldri har sett tar seg slike friheter. Fins det ikke noe som heter høflighet og respekt for andres privatliv lenger? Jeg har enda ikke sagt ifra til noen som har gjort dette, men skjer det igjen, tror jeg nok jeg kommer til å slenge ut en kommentar..
Men, nok om det. Vi gikk oss en liten runde på senteret, var innom flere butikker, men jeg var flink og sto imot lysten til å kjøpe meg en bukse til 99 kroner på Cubus. Hadde sikkert aldri kommet til å brukt den likevel. Den var ikke såå fin. Men jeg kjøpte en lotto-kupong da, så nå er det bare å vente å se om det ramler inn noen kroner på lørdag. Tvilsomt, men det er lov å håpe:)
Det ble tid for å traske hjemover og vi sa hadet til Maren.

Når vi kom hjem hadde jeg en skikkelig svingom med min nydelige støvsuger mens Kasper og Mathias satt i stolene sine og fulgte storøyd med; "hva for slags vesen er den store røde bråkete tingen mamma drasser rundt med?". Jeg tok hele leiligheten grundig, så nå gjenstår det bare å vaske, men det får bli en annen dag. Etter det hadde vi nok en runde med brødskivetrening, og det går bedre og bedre for hver dag:) Jippi!! Det er så befriende at de begynner å skjønne at brødskive faktisk er mat:D
Ungene fikk seg et lite bad til kvelden, noe begge likte svært godt hvis jeg skal dømme ut fra plaskingen.. Spiste kveldsmat og drakk en liten melkeskvett og så var det natta. Tror det har vært en lang dag for dem, for de sovnet nesten med en gang hodet traff puta:)

Så nå sitter jeg her, skrivesperren er tydeligvis borte, håndleddene verker og øyelokkene begynner å sige. Nå er det vel på tide å finne senga for min del også for i morgen er det en ny dag:):)
God natt:):)